Den humoristiske revyvisa

Norsk Revy har derfor gjort et intervju med to nestorer i revysjangeren.

Trond Hanssen

Komiker, revyskuespiller, tekstforfatter og komponist som i 2008 vant Komiprisens fagpris. Mest kjent er han fra gruppen Lompelandslaget.

Anne Berit Sivertsen

Amatørrevyskuespiller, -forfatter og -instruktør, prisgrossist i NM i revy med gruppa Lånkerevyen, samt selverklært revynerd.

Felles for dem begge er en imponerende faglig tyngde opparbeidet gjennom mange år i revyfaget, og at de elsker den humoristiske revyvisa!

Hvorfor bør en revy ha morsomme revyviser, Anne Berit?

- De er utrolig viktige fordi de binder forestillinga sammen og gir et avbrekk fra det rent verbale. De er også ofte høydepunktet i forestillinga, synes jeg.

Hva er ei god revyvise for deg, da?

- Det må bygge på en smart idé – og det kan gjerne være skrevet på et aktuelt tema. Eller det kan handle om mellommenneskelige forhold eller bare tullball … Det viktigste for revyen som helhet er variasjon både i tematikk og melodivalg. Du får vist allsidigheten i revygruppa hvis du velger litt ulik musikk. Og hvis alt høres likt ut, vil kanskje forestillinga også kjennes dårligere ut enn tekstene skulle tilsi.

Og for Trond?

- For meg finnes ingen virkelig fasit, men et viktig punkt kan være gjenkjennelse for publikum. Jeg liker jo både humor og alvor i en revy, og kanskje begge deler i samme sang?

Dere er tekstskrivende mennesker begge to, men Trond komponerer også melodier. Hva kommer først til deg: teksten eller melodien?

- De kommer litt samtidig. For meg handler det mye om rytmikk. Hvis jeg finner en god frase eller en god setning – bygger jeg ofte videre på det. Det kan være noe som kommer igjen; et refreng for eksempel. Men teksten er det viktigste. Jeg må ha et tekstutgangspunkt før jeg lager en melodi. Det er ganske vanlig å høre en fin låt og tenke «den skal jeg skrive meg en tekst på», men det fungerer ofte ganske dårlig. Og med den begrunnelsen blir det oftest best for meg å skrive melodien selv.

- Jeg leter og finner ofte melodier som fremhever teksten og de tekstlige poengene på en god måte, sier Anne Berit. - En tekst som haler ut setningene er sjelden godt revymateriale, selv om alt kan fungere hvis det er bevisste valg som tas. Der melodien er tydeligst bør du legge det tekstlige høydepunktet.

Men skriver dere sammen med andre eller helst alene?

- Min erfaring er at ideer starter best i et kollektiv, sier Trond. - Ingen bestemmer noe konkret her, men noen må gå i sitt lønnkammer og skrive ut ideen og gi den en retning, finne rytmer og rim. Selvsagt kan man jobbe videre i team, men det avhenger jo veldig at hvem man jobber med. Jeg trenger fred og ro i eget hode til bearbeiding før vi treffes i fellesskap igjen og jobber med det som er blitt laget.

- Det varierer for meg, bemerker Anne Berit. - Noen ganger har jeg tenkt ut ideen, skrevet mye av teksten og presenterer den. Da tar jeg imot ideer på et ferdig uttenkt nummer. Ellers kan det jo være idekvelder der de fleste er med, men så merker man at noen i gruppa trekker i samme retning. Da tar vi ofte utgangspunkt i den gjengen når det skrives videre. Så er noen av oss skikkelige revynerder som ser mye revy. Da kommer ofte ideene etter forestilling i bilen på tur hjem. Erfaringen min tilsier at det sjelden er fruktbart å være flere enn 3 personer når man skriver.

Sjelden suksess med 20 forfattere på ei revyvise, altså?

- Nei, det blir fort dårlige kompromisser for alle og det kan bli vanskelig å få en retning på visa hvis alle skriver et rim hver, sier Anne Berit.

Det er mange som skal mene noe om det du har skrevet i en revyprosess. Hvordan jobber man med alle menneskene som skal «gripe inn» i teksten din?

- Med min faste kompanjong Jon Niklas er jeg med hele veien inn til framføring, men mye også fordi han ber meg om meninger og råd hele veien, sier Trond. - Det kan være et ord her eller en melodilinje der, eller rent ut framføring. Men generelt når det gjelder å skrive for andre, så må man jo slippe teksten sin på et tidspunkt. Men jeg ber alltid om å få godkjenne nummeret så lenge mitt navn står under. Men jeg er veldig fleksibel altså, skyter han inn. - Så man kan si at jeg henger med så lenge jeg kan og får lov, ler han til slutt.

- Jeg har ingen musikkfaglig utdanning, sier Anne Berit. – Men jeg prøver å forklare med enkelt og greit språk. Jeg leter etter melodier som er tekstfremmende – altså at musikken har en rytme som gir teksten plass og mulighet. Revybandet vårt skjønner heldigvis mitt enkle språk og har også egne og gode forslag. For eksempel justering av teksten for at det skal kunne høres. Får ofte høre at jeg bruker for mange «s»-er for eksempel.

Revypoengene kan fort forsvinne i søken etter gode rim. Har dere tips her?

- Begynn bakerst, sier Trond. - Begynn med det morsomste, oftest litt ut i visa, og rim deg framover. Jeg jobber meg alltid baklengs inn i revyvisa, ler han.

- Du kan gjøre anslaget mye bedre hvis du ikke starter med å skrive det, skyter Anne Berit inn. – Anslaget, som setter premisset for revyvisa og introduserer det hele før vi kommer til poenget er ofte det kjedeligste i alle revynummer, særlig i revyvisa. Vet du hvor du skal, så blir veien dit kortere og mer effektiv. Nummeret blir nesten alltid bedre av det.

- Det er vendepunktet, klimakset eller slutten som skal være morsomst. Finn det og skriv ned det først, så er du på god vei, tipser Trond.

Men hvordan griper man an en idé når man står litt fast eller ikke føler man har nok kjøtt på beinet?

- Du kan jobbe motsatt, snu ting på hodet, sier Trond. Jobb rundt temaet eller ikke nevn det i det hele tatt. Et eksempel, som kanskje ikke tjener hovedpersonen til stor ære, er den gang den renommerte skøytekommentatoren Knut Bjørnsen gikk til TV-shop og solgte gryter og annet kjøkkenutstyr. Han ble kalt gryte-Knut og hadde mistet all sin integritet, påsto mange. Dette var jo en svær sak den gangen og naturlig å skrive revy om. Da gjorde jeg det grepet; i stedet for å gå rett på «å, så dumt av Knut å selge gryter», så skrev jeg visa «Det ville aldri Per Jorset gjort». Nevnte ikke stakkars Knut Bjørnsen med et eneste ord, men altså makkeren hans i kommentatorbua. Så står man fast – tenk på noe annet, vri på visa og skru om temaet, avslutter Trond.

Kan originalmelodien anspore en revyidé?

- Å, ja, sier Anne Berit. - Det kan være mye tekstlikhet fra originalen som kan få nytt liv i en ny revytekst der teksten likner litt. Selv om man kanskje skal være forsiktig med å være FOR lik originaltekstene, sier hun.

Er det bra eller dårlig at publikum har et sterkt forhold til melodien fra før?

- Det kan selvsagt være begge deler, men her har jeg en liten anekdote, sier Anne Berit. - I 2018 slo Nord- og Sør-Trøndelag seg sammen til Trøndelag fylke, og i den forbindelse ble det skrevet en utrolig catchy sang kalt «Trønder». Den var så bra på å fremheve tekstlinjer og hadde et utrolig godt smidd refreng. Jeg og en av mine venner i Lånkerevyen hørte den sammen og sa i kor: «den skal vi ikke skrive revytekst på!». Fordi vi skjønte at halvparten av alle revylag i Trøndelag kom til å skrive en revytekst på den. Og da blir den oppbrukt umiddelbart. Vel, jeg tok feil! På de 10 neste revyene jeg ser er det ikke halvparten, men 8 av 10 revyer som hadde skrevet en revytekst på «Trønder». Dette var en opplagt melodi allerede – for eksempel på tema som ligner tekstlig, som «bønder» eller «tinder». Kanskje lurt å unngå slikt? spør Anne Berit retorisk.

Slår på mange måter melodien teksten i hjel, da?

- Ja, sier Trond. - Det du kan gjøre for å kickstarte en revytekst er å bruke barnesanger. Enkelt oppbygd rytmisk og opplagte tekstlinjer. Gjør det enkelt for deg selv, og ikke bruk kun musikk fra hitlistene fra P4.

- Jeg skrev ofte på irske melodier, sier Anne Berit. Der er det ikke alle som er like kjent, men hadde flott oppbygging og bra rytme for rim. De var i tillegg små historier, som allerede var bygd opp for å fortelle et ofte humoristisk poeng, avslutter hun.