Tar du humoren fra et menneske – er det ikke mye igjen

Ikke det at vi ler av de samme tingene som folk lo av før i tida. Ikke ler vi av de samme vitsene over hele verden heller.

Både uttrykksform og innhold skifter, men humoren er der, i ulike former og innpakninger, og den gjør noe med oss.

Humor oppstår i en bestemt sammenheng, i en bestemt tid og en bestemt situasjon. Det gjør at vi kan lære mye om et samfunn ved å studere humoren. Den gjenspeiler ofte grunnleggende kulturelle oppfatninger og kan være et viktig hjelpemiddel når vi skal finne ut av tidens måter å tenke på. Den forteller hva folk var opptatt av og hva som var viktig for dem. Humoren blir dermed ikke noe konstant, men noe som veksler med skiftende samfunnsformer og tider. Endringer i humoren vil være påvirket av endringer i samfunnslivet.

Det er typisk for humoren å utfordre samfunnets tabuer og ikke minst bryte grenser. Etter som stadig nye tabugrenser er brutt, har også humorens innhold endret seg gjennom tidene. Forhold våre formødre oppfattet som tabuer, er helt naturlige for oss i dag, og vil ikke fungere like godt i humorsammenheng.

Hva humoren handler om varierer fra kultur til kultur, men virkemidlene er universelle. De viktigste er overraskelse, det å sette sammen ting som i utgangspunktet ikke passer sammen, snu ting på hodet, overlegenhet/underlegenhet og gruppetilhørighet ved å se verden som ”vi” og ”de andre”. Disse universelle egenskapene har gjort humoren til en viktig del av den moderne, globale massekulturen. Om tematikken er ukjent, er ikke virkemidlene det.

Vi ler ikke av det samme gjennom hele livet heller, selv om noen later til å være nokså stabile. Evnen til å verdsette det komiske potensialet i kroppslige prosesser og avfallsstoffer utvikles allerede i 2-3- årsalderen, og for mange er dette en utømmelig kilde til lystighet livet ut. Sigmund Freud, som hadde god greie på den slags, hevder at der vi strever mest, har vi også mest behov for å spøke. [1]

Og å lære seg å kontrollere kroppsfunksjonene er en viktig mestringsoppgave. Når det skjer uhell, er det bedre å spøke med dem enn å fortvile. Dessuten er det jo tabu, og tabuer er definitivt noe av det latterligste i verden – når de brytes. At humoren også brukes som lufteventil og mestringsstrategi, ser vi når humor følger i kjølvannet av katastrofer og tragedier.

Et godt revynummer tar svært ofte utgangspunkt i og kommenterer virkelige forhold i samtida. Det er neppe tilfeldig at de første spirene til revyaktivitet oppsto i arbeidermiljøene. I disse områdene var klassemotsetningene tydeligst, samtidig som samfunnstoppene befant seg så langt unna at det medførte liten risiko å kritisere og drive harselas med dem.

Den franske karikaturtegneren Honoré Daumier regnes som en av grunnleggerne av den moderne satire på 1900-tallet. Med ham ble karikaturen for alvor et effektivt og slagkraftig våpen i den offentlige debatten. Daumier fremstilte blant annet kongen som en pære, og han ble til slutt dømt til fengsel for sine gjentatte angrep på monarkiet. Dette viser noe av den politiske sprengkraften som lå i disse tegningene. Fortsatt kan vi se det, for eksempel i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo.

Revy omtales ofte som teatrets form for karikaturtegning. Begge tar utgangspunkt i dagsaktuelle hendelser, begge er visuelle og begge representerer den tida de oppstår i. Begge er konsentrerte og bruker mange av de samme humoristiske virkemidlene, for eksempel overdrivelse og overraskelse.